søndag 16. november 2014
søndag 2. november 2014
Team Aurskog
Kjente og kjære Team Aurskog kommer for å skape god julestemning med julesanger på låvescenen lørdag den 6 desember kl 15:00
Vi gleder oss masse og håper å se mange der!!
PS, koret holder stor konsert i Aurskog Kirke på søndag - det er lurt å få med seg!
Vi gleder oss masse og håper å se mange der!!
 |
| Korøvelse |
 |
| Mart'n 2014 |
mandag 20. oktober 2014
Makramé
Ricardo Guzman kommer med med fine Makramé produkter
Makramé er kunsten å knytte snorer til bruks- eller pynteformål. Ved å bruke forskjellig tykkelse og/ eller farge på snorene, kan en lage mønstre. Det kan lages alt fra nydelige smykker til rekkverk osv.
Makramé er kunsten å knytte snorer til bruks- eller pynteformål. Ved å bruke forskjellig tykkelse og/ eller farge på snorene, kan en lage mønstre. Det kan lages alt fra nydelige smykker til rekkverk osv.
 |
| Foto privat |
 |
| Foto Privat |
 |
| Ricardo er også kursholder. Foto Privat |
søndag 19. oktober 2014
Smed
I år er vi så heldige å få med oss Ola Martinsen som smed i tunet. Han vil jobbe fra sin portable esse, og vise hvordan en smed arbeider.
Gårdssmia var fra gammelt av en del av gårdens sjølbergingsøkonomi, mens bygdesmeden var lokalsamfunnets håndverksspesialist.
Mange gårder hadde egen smie, som, på grunn av brannfaren, ofte lå på litt avstand til bebyggelsen ellers. I smie kunne den smedkyndige bonde utfolde seg, eller bonden kunne hyre inn bygdas spesialist på området, bygdesmeden. I gårdssmia ble det smidd spiker, hestesko, hengsler og beslag, samt reparert de jernredskaper som lot seg reparere.
Flinke smeder laget dessuten kniver, ljå og andre redskaper, og mange var sysselsatt med dette på helårsbasis, og med salg til et større område.
Byer og tettsteder hadde sine smier, både fordi hestene trengte sko, men også for tønnebånd, kniver, småverktøy, metallreparasjoner og annet.
Sentralt i enhver smie er essa og ambolten. Jernet varmes i essa, og formes mot ambolten. Uthamringen foregikk på den ved hjelp av forskjellige hammere, meisler og tenger. Spiker ble laget ved å drive og trekke emnet gjennom stadig tynnere hull. Jernkvaliteten satte grenser for hvor tynn tråden kunne bli.
Smeden kunne jobbe alene i smia, eller han kunne ha hjelp av en lærling eller hjelpegutt. Ved større arbeider var det oftest slik at smeden jobbet sammen med en eller to oppslagere.
Det finnes fortsatt smeder rundt omkring i Norge. De fleste har det som hobby. De gamle håndtverksteknikkene brukes fortsatt, men det tas i bruk moderne redskaper som effektiviserer produksjonen noe.
Kilder: Wikipedia
Gårdssmia var fra gammelt av en del av gårdens sjølbergingsøkonomi, mens bygdesmeden var lokalsamfunnets håndverksspesialist.
Mange gårder hadde egen smie, som, på grunn av brannfaren, ofte lå på litt avstand til bebyggelsen ellers. I smie kunne den smedkyndige bonde utfolde seg, eller bonden kunne hyre inn bygdas spesialist på området, bygdesmeden. I gårdssmia ble det smidd spiker, hestesko, hengsler og beslag, samt reparert de jernredskaper som lot seg reparere.
Flinke smeder laget dessuten kniver, ljå og andre redskaper, og mange var sysselsatt med dette på helårsbasis, og med salg til et større område.
Byer og tettsteder hadde sine smier, både fordi hestene trengte sko, men også for tønnebånd, kniver, småverktøy, metallreparasjoner og annet.
Sentralt i enhver smie er essa og ambolten. Jernet varmes i essa, og formes mot ambolten. Uthamringen foregikk på den ved hjelp av forskjellige hammere, meisler og tenger. Spiker ble laget ved å drive og trekke emnet gjennom stadig tynnere hull. Jernkvaliteten satte grenser for hvor tynn tråden kunne bli.
Smeden kunne jobbe alene i smia, eller han kunne ha hjelp av en lærling eller hjelpegutt. Ved større arbeider var det oftest slik at smeden jobbet sammen med en eller to oppslagere.
Det finnes fortsatt smeder rundt omkring i Norge. De fleste har det som hobby. De gamle håndtverksteknikkene brukes fortsatt, men det tas i bruk moderne redskaper som effektiviserer produksjonen noe.
 |
| P.S.Krøyer: "Smedje i Hornbæk", 1875 |
Kilder: Wikipedia
lørdag 18. oktober 2014
Filleryer
Målfrid er aktiv i Skauen husflidslag, og hun stiller i år også med sine flotte filleryer. Hun bidrar med gevinster til lotteriet vårt, og er ei av våre eldste medlemmer med sine vel 90år! Det står det stor respekt av!
Kranser, filleryer og nek
Oddrun Øien stiller på julemarkedet i år også, hun stiller med flotte pyntede kranser, julenek og filleryer.
 |
| Bilde fra ett tidligere år på Aur |
Honning, marmelader, chutney mm
Nord Trandem Gård kommer fra Rømskog i år også, de kan friste med honning, marmelader, chutney, lefser, vaktelegg (om vaktler legger), müsli og andre matprodukter.
Du kan følge dem på Facebook: Nord Trandem Gård
Du kan følge dem på Facebook: Nord Trandem Gård
Abonner på:
Innlegg (Atom)